Mer mangfold, takk!

Juni preges av feiring, fest og farger. Store teknologiselskap pryder seg med regnbueflagg og store ord. Det er Pride-måned. Men hva betyr egentlig markeringen for samfunnet, og hvordan er det på innsiden av «skapet»? Her er min beretning om en IT-ansatts frigjøring – og følgene av et mer mangfoldig samfunn. 

Av: Uy Tran, IT-ekspert i Webstep

Moren min gråt og skrek, mens far ropte og kjeftet. De uutholdelige magesmertene fylte meg, mens tårene rant der jeg lå sammenkrøpet på rommet mitt etter at jeg hadde kommet ut av «skapet». Dette var den verste dagen i mitt liv.

Senere, da jeg hadde gått i min første Oslo Pride Parade, ble jeg hentet av moren min. Jeg fortalte henne om kristne fundamentalister som holdt opp skilt med “gud hater fags” og “pride er en dødssynd”. Hun stoppet bilen brått og gråt sakte.

Vi snakket ut om hvordan homofile bare var vanlige mennesker, og at de er minst like samfunnsnyttige som heterofile. Legning er uten betydning.

Dette var den første bekreftelsen på at mine foreldre hadde snudd 180 grader. Fra et konservativt vietnamesisk verdisyn der homofili var en sykdom, til aksept, anerkjennelse og likeverd. Jeg ble glad, stolt og rørt, men det har vært en tøff prosess – også for dem.

Et mangfold av ideer

Min historie om å komme ut av «skapet» er kanskje en av de mer lykkeligere historiene. Hver dag blir unge kastet ut og angrepet av sin egen familie. Mange blir forvist og kastet på gata, og noen ender opp med å ta sitt eget litt. Det er bunnløst trist for individet, men også tragisk for samfunnet, som mister viktige ressurser.

I disse utstøtte menneskene bor det omsorg, kjærlighet og ideer som samfunnet går glipp av. Ideer, kreativitet og skapertrang som kunne ha vært med å kurere kreft, gjort verden grønnere eller skapt den neste store datingappen. Vi trenger mangfoldet som Pride representerer. Det er greit å være annerledes.

Vi trenger alle

Vi i IT-bransjen har et ansvar for løsninger og tjenester som brukes av hele befolkningen. For hver dag mangfoldet i brukermassen øker, må også mangfoldet i utvikler-teamene våre følge med. Ansvaret hviler på ledelsen, som må legge til rette for økt mangfold og bygge en kultur for likeverd og integrering. Fordi vi trenger alle.

Tenk deg et team med bare menn som utvikler en menstruasjonsapp, eller en COVID-19 informasjonsside for vietnamesere som ikke kjenner til den vietnamesiske kulturen. Det hadde fungert veldig dårlig. Som IT-eksperter må vi kunne faget vårt, men like viktig er det å kunne forstå brukerne. Jeg tror en mer mangfoldig IT-bransje ikke bare vil bidra til bedre tjenester, men også øke digitaliseringstakten.

Stolt på jobben

Jeg er glad for at Websteps heier på mangfold både blant ansatte og i samfunnet forøvrig, uansett hvilken legning eller identitet du har. En ledende teknologiaktør som utvikler morgendagen, bygger og pleier en kultur der alle kan være seg selv.

På grunn av min legning har jeg erfart både motstand og marginalisering i jobbsituasjoner. Småkommentarer har sittet løst, men likevel brent seg fast. “Du er kul, du er ikke som andre homofile” eller “jeg er ikke homofob, men…” viser at IT-bransjen fortsatt har stykke igjen å gå før det er allment sosialt akseptert å være skeiv. Store ord og fargerike løfter fra selskapene må derfor byttes ut med handling. Vi har kommet langt, men kampen er ikke over.

Regnbuen står for spekteret av ulike mennesker i samfunnet. Det er ledernes ansvar å rekruttere dem inn, men det er opp til oss ansatte å få dem til å bli. En inkluderende bedriftskultur er grunnmuren som gjør det mulig.

Progress begins with pride.

Innlegget ble først publisert i digi.no, 19. juni 2021.